Samfunnsøkonomisk avdeling i PBL består av Lena Johnsen, Bjørn-Kato Winther, Una Martinsen og Anders Grønmo.

PBLs kontroll av tilskuddssatser ga private barnehager 179 millioner kroner

Om lag halvparten av kommunene gjør fortsatt feil når de beregner tilskuddssatser for private barnehager. De fleste feilene kommunene gjør, innebærer at medlemsbarnehagene risikerer å få lavere tilskudd enn de etter loven har krav på.

Samfunnsøkonomisk avdeling i PBL har utvilsomt stor verdi for organisasjonen og for medlemsbarnehagene.  

For PBL er det en helt grunnleggende oppgave å ivareta medlemsbarnehagenes rett til økonomisk likeverdig behandling. En del av dette arbeidet består i å kontrollere om kommunene beregner driftstilskuddssatser i tråd med regelverket.

Hvert år avdekker samfunnsøkonomisk avdeling i PBL feil i om lag halvparten av satsberegningene som kommunene gjør. Dermed bidrar PBL til at betydelige summer, som ellers ville blitt brukt på helt andre formål i kommunene, kommer barna i barnehagene til gode.

For femårsperioden 2018-2022 har PBLs tilskuddskontroll flyttet på nesten 500 millioner kroner.

Oftest gjør kommunene feil som ville gitt de private barnehagene lavere tilskudd enn de har krav på. Men uavhengig av hvem som ville «tjene» på en feil, tar PBL ansvar for at feil rettes opp.

Uformelle henvendelser og formelle klager

Dersom PBL avdekker feil, går det i første omgang en uformell henvendelse til kommunen det gjelder. Ofte fører dette til at kommunen foretar ny satsberegning. Men hvis kommunen ikke er enig, innleder PBL en formell klageprosess.

Omfanget av slike klageprosesser varierer. I noen tilfeller blir saken avsluttet i løpet av noen uker. I ekstreme tilfeller kan det ta flere år fra klagen er sendt og til saken er endelig avgjort.  

For landsmøteperioden 2021-2022 har den viktige tilskuddskontrollen gitt følgende effekt:

2021:
Økte tilskudd: 82,3 mill.kr
Reduserte tilskudd: -18,3 mill.kr
Andel kommuner med feil: 49 %

2022:
Økte tilskudd: 96,3 mill.kr
Reduserte tilskudd: -8,3 mill.kr
Andel kommuner med feil: 64 %

Dette kan summeres til 179 millioner kroner i økte tilskudd – og 27 millioner kroner i reduserte tilskudd – i landsmøteperioden.

Nye satsberegninger og vedtak

Det skal i denne sammenhengen nevnes at i 2022 ble dette arbeidet særlig omfattende. Etter at kommunene innen 31. oktober 2021 fattet vedtak om satser, endret stortingsflertallet både på pensjonssjablongene og på foreldrebetaling, noe som påvirket tilskuddssatsene.

Dermed måtte kommunene foreta nye beregninger og gjøre nye vedtak i desember/januar 2022.

Foreløpige tall for tilskuddsåret 2023 viser at behovet for denne typen kontroll ikke avtar. Fortsatt er det altfor mange kommuner som ikke klarer å fatte satsvedtak i tråd med regelverket. Så langt har kontrollen for inneværende år gitt barnehagene nærmere 90 millioner kroner, som ellers ikke ville kommet barna i barnehagene til gode.

Søknad om dekning av pensjonskostnader

Det politisk vedtatte nedtrekket i pensjonspåslaget reduserte i 2022 tilskuddene for private barnehager, samlet med om lag 400 millioner kroner. Som en følge av dette, var det om lag halvparten av PBLs medlemsbarnehager som i 2022 ikke fikk dekket de faktiske pensjonskostnadene gjennom driftstilskuddet.

Gjeldende søknadsordning var ment å sikre at private barnehager med høyere pensjonskostnader enn det pensjonssjablongen dekket, skulle få disse kostnadene dekket gjennom ekstra tilskudd. Denne ordningen, og svakhetene som etter hvert ble avdekket, har medført store utfordringer for medlemsbarnehagene og PBL.  

Fra og med sommeren 2022 har PBL brukt store ressurser med mål om å sikre at medlemsbarnehagene som har krav på det, får sine pensjonskostnader dekket. Flere eksterne ressurser er blant annet leid inn for å bistå PBLs fagavdeling med arbeidet. Mer enn 800 individuelle søknader er sendt til kommunene på vegne av medlemsbarnehager. Imidlertid er det foreløpig kun et fåtall av disse som så langt har fått sine søknader endelig behandlet og innvilget.  

Bakgrunnen er blant annet at mange kommuner velger å tolke PBLs pensjonsordning med fagforeningene som en ny pensjonsavtale. Ifølge regelverket er kun avtaler inngått før 1. januar 2019 søknadsberettiget. PBL har hatt pensjonsavtale med fagforeningene siden 1997, men justerte denne med virkning fra 2020. PBL jobber fortsatt aktivt for å løse problemene med  søknadsordningen slik at alle private barnehager skal kunne få dekket sine kostnader til pensjon.

Ikke vilje til å kontrollere kommunene

PBL har lenge tatt til orde for at det må føres offentlig tilsyn med tilskuddsberegningene i kommunene. Vi mener det ville være naturlig om Utdanningsdirektoratets avdeling for økonomisk tilsyn med private barnehager har denne oppgaven.

Men det synes så langt ikke å være noen politisk vilje til å kontrollere om kommunene følger regelverket når de beregner driftstilskudd til private barnehager.

Enn så lenge er samfunnsøkonomisk avdeling i PBL alene om å foreta en slik kontroll. Men PBL ville ikke kunnet gjøre denne jobben uten bistand fra medlemsbarnehagene.

Kommunene har hvert år frist 31. oktober med å fatte vedtak om tilskuddssatser for private barnehager. Deretter har barnehagene en klagefrist på tre uker.

For at PBL effektivt skal kunne kontrollere om tilskuddssatsene i hver enkelt kommune er riktig, oppfordrer vi medlemsbarnehagene til å sende kommunenes satsvedtak til statistikk@pbl.no så raskt de foreligger.

Det kan være den mest lønnsomme e-posten barnehagen sender dette året.