Om ikke lenge skal jeg ønske mange av dere velkommen til PBL Landsmøte 2023 – i året da organisasjonen vår fyller 30 år. Det er både en stor glede og en stor ære.

For dere medlemsbarnehagene er ryggraden i en sektor som har veldig mye å være stolt av.

Ikke misforstå, vi er på ingen måte i mål med å skape den barnehagesektoren som vi vil ha. Men sammenligner vi oss med andre sektorer i velferdssamfunnet, er vi kommet langt:

• Få andre sektorer har klart å bygge opp så mange tilbud av høy kvalitet i et så høyt tempo som det barnehagesektoren gjorde i årene etter barnehageforliket.
• Få andre sektorer kan vise til så stor kreativitet, skaperkraft og mangfoldige tilbud.
• Få andre sektorer gir brukerne et reelt alternativ – uten å måtte betale en høyere pris – dersom man ønsker noe annet enn det tilbudet kommunen gir.
• Få andre sektorer kan vise til like fornøyde brukere.

‍

Oftest kler det PBL best å være beskjeden i omtalen av seg selv. Vi er – sammenlignet med mange andre – en ganske liten organisasjon. Sagt med andre ord er det andre enn oss journalistene først løper til for å få en uttalelse når et statsbudsjett legges frem eller en ny regjering innsettes.

Men når vi i år markerer PBLs 30 første år, må vi kunne være litt ekstra høye og mørke. Det må være lov å hevde at den norske barnehagesektoren ikke ville vært den samme uten oss.

Ser vi til våre naboland, har de ikke noen tilsvarende interesse- og arbeidsgiverorganisasjoner, med formål om å jobbe for å øke kvaliteten og verdiskapningen i private barnehager, til beste for barn, familier, ansatte og eiere – og samfunnet for øvrig.

Og i både Sverige og Danmark er det private innslaget i barnehagesektoren mye mindre enn i Norge. Våre naboland har også mindre fornøyde barnehageforeldre enn vi har her hjemme.

Det var behovet for et felles talerør som var årsaken til at noen private barnehager gikk sammen og etablerte PBL i 1993.

Selv om PBL senere har bygd opp et rikt tjenestetilbud og en god tariffavtale, er det interessepolitiske arbeidet for å sikre private barnehagers rettigheter og rammevilkår fortsatt sentralt i PBLs arbeid for medlemmene.

Sånn vil det bli også fremover.

For selv om både barnehageloven og Høyesterett er tydelige på at private barnehager har rett til likeverdig behandling, opplever vi hver eneste dag at denne retten er under et press.

En ting er at all statistikk viser at kommunene bruker mer penger per oppholdstime i kommunale barnehager enn i private.  En annen ting – og mye mer alvorlig – er de politiske signalene om bit for bit å bygge ned private barnehagers rett til å bli likebehandlet.

Vi så det i 2021 da pensjonspåslaget ble vedtatt redusert med 600 millioner kroner, totalt løsrevet fra tilskuddssystemet som helhet. Vi så det da regjeringen i fjor foreslo å la kommuner holde egne barnehager med høye – eller på andre måter atypiske – kostnader, utenfor beregningen av tilskudd til private barnehager.

Vi så det ikke minst da flertallet i Storberget-utvalget, og nå også regjeringen i sin nye barnehagestrategi, tok til orde for å la ordføreren – ikke foreldrene – ha siste ordet om hvilke barnehageplasser som skal fylles og hvilke som skal stå tomme.

Og vi så det da regjeringen i samme barnehagestrategi skrev at den vil vurdere om tilskudd til private barnehager skal tidsavgrenses.

Forskjellsbehandling av barnehager er forskjellsbehandling av barn. Det burde være uhørt i et samfunn som vårt.

Men det er den beinharde realiteten i mange av de politiske prosessene som pågår, og som mange andre organisasjoner, både på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden, synes å applaudere.

Når likebehandlingen angripes fra alle kanter, er det mange barnehageeiere som er urolige med tanke på fremtiden i sektoren. Den uroen går på tvers av geografi og organisasjonsform i vår mangfoldige medlemsmasse. Derfor har 30-årsjubilanten PBL en viktigere rolle i 2023 enn på veldig, veldig lenge.

Den kommende toårsperioden vil sannsynligvis bli avgjørende for hvordan barnehagesektoren skal se ut i fremtiden.  Skal private barnehager fortsatt få lov til å lede an arbeidet med høyere og jevnere kvalitet i alle barnehager, uansett eier og uansett postadresse?

Eller skal private barnehager marginaliseres – og sektoren styres av en kommunal logikk om at kommunedirektøren vet bedre enn den enkelte familie om hvilke behov de har?

Her er hele sektoren og titusener av familier avhengig av et stødig PBL med et tydelig mandat fra medlemmene. De beslutninger som vi sammen fatter på årets landsmøte, blir derfor svært viktige.

De neste årene vil kreve mye av styret og administrasjonen i PBL. Det vil kreve mye av medlemsbarnehagene.

Men jeg er sterk i troen på at vi, ved å stå tydelig opp mot forskjellsbehandling av barn og barnehager, kommer styrket ut i den andre enden.

Og at PBL kan se frem mot minst 30 nye år – til barnas og barnehagenes beste.

Eirik Husby
styreleder