PBLs tariffområde har tradisjonelt sett vært lite utsatt for krevende konflikter. Forrige gang det var streik i PBL-området var i år 2000.
Men da fagforeningene i forbindelse med Hovedoppgjøret 2022 endret sin strategi, og stilte et ultimatum PBL ikke kunne akseptere, var konflikten dessverre ikke til å unngå.
Private barnehager leverer – og skal alltid kunne levere – et minst like bra barnehagetilbud som kommunene. Skal private barnehager kunne konkurrere om den mest kompetente arbeidskraften i sektoren, må de kunne tilby konkurransedyktige lønns- og pensjonsvilkår.
Derfor er PBLs mål i tariff-forhandlingene alltid å sikre ansatte minst like gode vilkår som i offentlig sektor, men til en kostnad som er bærekraftig for medlemsbarnehagene.
En arbeidskonflikt som den vi opplevde høsten 2022 er noe PBL søker å unngå, men det er noe ingen arbeidsgivere kan sikre seg helt mot.
PBL har, i likhet med offentlig sektor, i en årrekke hatt en AFP-ordning som gjelder for ansatte mellom 62 og 67 år. AFP som system har over år vært i stor endring, og det er også i vår sektor behov for en ny ordning for fremtiden.
Da PBL og fagforeningene i 2019 ble enige om å fase ut den gamle ytelsespensjonen og innføre en mer moderne hybridpensjonsordning – den som fagforeningene omtalte som «gullstandarden» i sektoren – var partene også enige om at det senere også skulle forhandles om ny AFP.
Men blant annet fordi forhandlingene mellom NHO og LO, om endringer i Fellesordningen for privat AFP, ikke var ferdige på dette tidspunkt, ble partene i PBL-området enige om å vente med dette til oppgjøret i 2022. Senere er forhandlingene om såkalt reformert AFP atter en gang blitt utsatt, og det som nå er sannsynlig er at de tas opp igjen av LO og NHO i forbindelse med hovedoppgjøret 2024.
PBL har hele tiden stått ved løftet om at det skal forhandles om ny AFP i PBL-området. Men vi har vært opptatt av at det er viktig å ha på plass den nye Fellesordningen for privat AFP, slik at vi vet hva den vil koste før vi eventuelt binder medlemsbarnehagene til en ny fremtidig AFP-løsning.
Ettersom ansatte i PBLs tariffområde som er født før 1968 uansett er sikret en god og livsvarig ytelsespensjon, var det etter PBLs oppfatning heller ingen bråhast med å etablere ny AFP.
Dette synet delte ikke fagforeningene.
Da PBL 30. august 2022 møtte Fagforbundet, Utdanningsforbundet og Delta til hovedforhandlinger, la motparten frem krav om at samtlige ansatte i PBLs tariffområde skulle meldes inn i Fellesordningen for privat AFP fra og med 1. januar 2023.
Kravet inkluderte medregning av ansiennitet (kjøp av rettigheter til livsvarig AFP) for årskullene 1962-1967, noe som alene ville hatt en engangskostnad på 1,4 milliarder kroner.
Det totale kostnadsanslaget for kravene var:
Hadde PBL-området hatt et oppgjør på nivå med kommuneoppgjøret, ville totalkostnaden blitt på 232 millioner kroner. Kravene fra fagforeningene var på 1,6 milliarder kroner mer enn dette.
Dette var uaktuelt for PBL å innfri. For PBL er det viktig å kunne gi likeverdige ytelser, men til en kostnad som er bærekraftig og ikke går på bekostning av medlemsbarnehagenes evne til å levere tjenester av høy kvalitet til barna i barnehagene.
Kravet fra motparten gikk langt forbi det forhandlingsledelsen hadde fullmakt av styret til å akseptere.
Etter at motparten brøt forhandlingene, gikk oppgjøret til mekling hos Riksmekleren. Partene møttes der fredag 14. oktober klokken 10.00. Etter 15 timer med mekling – litt over klokken 01.00 natt til lørdag 15. oktober – valgte fagforeningene å bryte. Dermed var streiken et faktum.
Fra mandag 17. oktober var 112 av PBLs medlemsbarnehager rammet av streik. Streiken ble trappet opp flere ganger de påfølgende ukene. Før partene var kommet til enighet, var 3.700 ansatte i 305 barnehager tatt ut i streik.
Streiken var krevende for alle parter, aller mest for alle familiene som brått mistet det gode barnehagetilbudet som de er vant til, og også har avtale om å få. Konflikten satte også medlemsbarnehager i en svært utfordrende situasjon, og for samfunnet hadde streiken konsekvenser ved at mange foreldre med små barn ikke kunne gå på jobb som normalt.
For PBL var det derfor svært viktig å bidra til å få streiken avsluttet så raskt som mulig.
Dette var imidlertid svært krevende all den tid kravene både var av prinsipiell karakter, ville bety enorme engangskostnader, og dessuten ville medføre fremtidige årlige kostnader som ingen hadde oversikt over.
PBLs forhandlingsledelse og styret hadde løpende dialog om utviklingen. Det var aldri aktuelt å akseptere alle motpartens krav, men PBL hadde et sterkt ønske om å finne nye innganger til en kompromissløsning som alle parter kunne leve med.
Underveis holdt PBLs forhandlingsledelse også uformell kontakt med motparten, for å sondere etter et mulig grunnlag for å gjenoppta forhandlingene.
På bakgrunn av positiv uformell kontakt møttes partene 7. november hos Riksmekleren til frivillig mekling. Også denne gangen var det fagforeningene som brøt meklingen.
15. november ble partene innkalt til tvungen mekling, slik regelverket krever etter 30 dager med streik. Etter en lang natt med forhandlinger, kom partene til enighet litt over klokken 07.00 den 16. november.
Enigheten gikk ut på følgende:
Som for medlemsbarnehagene som var berørt, ble oktober og november en hektisk periode for administrasjonen i PBL.
Ikke uventet ga en streik i barnehagesektoren betydelig medieoppmerksomhet. På oppdrag fra PBL har analysebyrået Retriever registrert og analysert 1.622 medieoppslag om streiken.
Analysen til Retriever viser at det i første delen av streiken for en stor del var saker som ga PBL negativ omtale. I andre halvdel av streiken gikk andelen artikler med negativ omtale ned, mens andelen «nøytrale» og «positive» saker ble høyere.
Retriever skriver: «Vi kan dermed si at mediebildet til PBL er bedre og noe mer fordelaktig i andre halvdel, enn i første del. En av årsakene til det, er at streiker gjerne genererer mest negativ omtale i begynnelsen og at tonen mildner noe når streikene trekker ut i tid. Det at partnene til slutt kommer til enighet bidrar til bedre medieomtale, ettersom alle utrykker lettelse og tilsynelatende er fornøyde med utfallet.»
I etterkant av streiken har flere kommuner satt i gang politiske prosesser med mål om å kreve tilbake tilskudd som medlemsbarnehager fikk samtidig som de ikke leverte et fullverdig barnehagetilbud.
PBL mener det ikke finnes juridisk grunnlag for slike krav. Skulle et slikt krav kunne gjøres gjeldende, må det være en klar lovhjemmel for det. Det finnes ikke i dette tilfellet, noe som langt på vei synes erkjent av KS og Kunnskapsdepartementet.
Driftstilskudd utmåles ikke etter hvor mange timer i et år barnehagene holder åpent, men er en langsiktig godtgjørelse for et barnehagetilbud i tråd med barnehageloven med forskrifter.
Det har ikke vært vanlig å trekke tilbake offentlig finansiering av andre virksomheter som har vært rammet av streik, for eksempel under scenearbeiderstreiken i 2021.
Og de gangene det er streik i kommunene, sist under lærerstreiken sommeren og høsten 2022, har det aldri vært på tale for staten å kreve tilbake av rammefinansieringen fra kommunene som hadde stengte skoler.
At en tolkning av rent juridiske spørsmål blir gjenstand for flertallsavstemninger blant lokalpolitikere, noen av dem med en uttrykt agenda mot vesentlige deler av barnehagesektoren, fremstår for PBL som en politisk innblanding i en lovlig arbeidskonflikt.
Enkelte kommuner, som for eksempel Oslo, har konkludert med at det ikke finnes hjemmel for å kreve tilskudd tilbakebetalt av barnehagene. I andre kommuner, for eksempel Trondheim, har et knapt flertall vedtatt å sette i gang prosesser med sikte på tilbakebetaling.
Dette kapittelet av historien om barnehagestreiken 2022 er i skrivende stund ikke avsluttet. PBL vil følge prosessene som pågår – og ta de skritt som er nødvendige for at barnehagene får en behandling i tråd med lovverket.