Det interessepolitiske arbeidet til PBL er forankret i strategiplanens kapitler «Finansiering og tilskudd» og «Rettferdig og oppdatert regelverk».
Private barnehager gir minst like god velferd for skattepengene som kommunale barnehager. Dette kan dokumenteres gjennom:
PBL er stolt over den innsatsen som eiere, ledere og ansatte legger ned, til beste for barn og familier i medlemsbarnehagene.
Like fullt synes den politiske viljen til å gjøre endringer i den private delen av sektoren å være vesentlig større enn til å rette blikket mot den halvdelen av barnehagene som er kommunale.
PBLs viktigste oppgave er å bidra til at medlemsbarnehagene fortsatt kan levere tjenester av høy kvalitet og være konkurransedyktige i årene som kommer. Skal alle medlemsbarnehagene klare det, må de ha bærekraftige rammebetingelser.
Det interessepolitiske arbeidet er derfor en kjernevirksomhet for PBL. Det vil i denne sammenheng ikke være mulig å gi en uttømmende beskrivelse av organisasjonens arbeid, og prosesser og møter PBL har tatt initiativ til eller deltatt i. Derfor vil vi konsentrere oss om noen hovedområder:
Høsten 2020 foreslo den daværende regjeringen (Høyre, KrF og Venstre) å kutte pensjonspåslaget til private barnehager fra 13 til 11 prosent av lønnsgrunnlaget i kommunale barnehager. Den høsten jobbet PBL målrettet med å vise frem at forslaget bygget på et tvilsomt tallgrunnlag. Og da regjeringen søkte støtte fra Frp for å få flertall for sitt forslag til statsbudsjett, sørget Frp for å få stoppet dette kuttet.
Høsten 2021, kort tid før forrige landsmøte i PBL, la Solberg-regjeringen på nytt frem dette forslaget, like før Ap og Sp skulle overta regjeringsmakten.
På tross av PBLs langvarige arbeid med å informere om åpenbare svakheter ved forslaget, var det denne gang ikke mulig å stoppe dette. Ap og Sp valgte ikke bare å videreføre kuttet. Pensjonspåslaget ble foreslått redusert til 10 prosent, med en toårig overgangsordning for barnehager som ikke inngår i et konsern.
For private barnehager vil et slikt kutt innebære en reduksjon i tilskudd på 600 millioner kroner i året. Dette er like mye som den private delen av barnehagesektoren de siste årene har hatt i samlet årsresultat.
Med det som bakgrunn besluttet styret i PBL å oppfordre medlemsbarnehagene til å stenge dørene fra klokken 14.00 og ut dagen onsdag 24. november 2021.
«Når regjeringen foreslår kutt som så åpenbart vil gå ut over barnehagenes evne til å ta inn vikarer, kjøpe leker og utstyr og å drive kompetanseutvikling blant ansatte, vil det være uansvarlig av oss ikke å si tydelig ifra», sa styreleder Eirik Husby i PBL om bakgrunnen for markeringen.
Mer enn 1.000 medlemsbarnehager deltok i markeringen – til tross for at de fikk svært kort tid til å forberede seg selv og foreldrene på det som skulle skje.
PBL har respekt for at ikke alle medlemsbarnehagene ønsket å delta på markeringen, enten fordi de ikke fikk tid til å forberede seg, eller fordi markeringen kunne påføre en uskyldig tredjepart (foreldre/foresatte) ulempe.
Gjennom markeringen fikk PBL og medlemsbarnehagene satt det offentlige søkelyset på et svært problematisk kutt, samt de svake økonomiske resultatene i sektoren.
16. februar 2022 arrangerte PBL et politisk seminar i Oslo. I tillegg til representanter for medlemsbarnehagene, samt interne og eksterne kunnskapsmiljøer, var det fullt oppmøte fra partiene i utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget (Rødt, SV, Ap, Senterpartiet, Venstre, Høyre og Frp).
I den politiske debatten som avsluttet seminaret ble polarisering et sentralt tema, blant annet med bakgrunn i beskrivelsene i innleggene fra medlemsbarnehagene. Muligheten for et nytt barnehageforlik ble også drøftet.
Du kan se opptak av seminaret HER.
Siden mai 2019 har PBL drevet faktanettstedet barnehagemonitor.no. Dette har vært et ledd i arbeidet med å gjøre etterprøvbare fakta om sektoren lettere tilgjengelig, i et offentlig ordskifte der myter og anekdoter i for stor grad har påvirket debatten.
Våren 2022 supplerte PBL dette arbeidet ved å lage og distribuere en 16 siders trykksak – «Barnehagemonitor 2022».
Formålet med dette var å gjøre de viktigste, overordnede tallene enda mer tilgjengelige for politikere, barnehageeiere og andre med særlig interesse for sektoren.
Trykksaken er blant annet distribuert til samtlige representanter på Stortinget, samt til sentrale politikere i flere av de største kommunene i landet og lokallagene til PBL. Den er også gjort tilgjengelig for medlemsbarnehager som ønsker å bruke den i møte med politikere og øvrig befolkning lokalt.
Du kan laste ned en PDF-utgave av Barnehagemonitor 2022 HER.
Flertallet i Storberget-utvalget (KS, Virke, Utdanningsforbundet og Fagforbundet) tok i 2021 til orde for å gi kommunene større muligheter til å overstyre foreldrenes valg av barnehage. Gjennom et såkalt koordinert opptak ville utvalgsflertallet at kommunene skulle kunne avvikle plasser det er søkere til, for å opprettholde plasser det ikke er søkere til.
PBL utgjorde mindretallet i Storberget-utvalget. Les mer om PBLs forslag – uttrykt gjennom Kvalitets- og mangfoldsmodellen.
På bakgrunn av dette er mange barnehageeiere og foreldre bekymret for om nye reguleringer av barnehagesektoren kan komme til å svekke likebehandlingen av barn og barnehager, og foreldrenes rett til å velge barnehage uten kommunal overstyring.
I Arendalsuka 2022 gjennomførte PBL et politisk seminar med dette som utgangspunkt. I tillegg til politikere fra Ap, Sp, Venstre, KrF, Høyre og Frp, deltok PBL, KS, en barnehageeier og en forelder i seminaret.
Du kan se opptak av seminaret HER.
Rammevilkårene for barnehagesektoren bestemmes både gjennom sentrale reguleringer og lokale prioriteringer. Ettersom mye av den sentrale politikken også bygger på engasjement nedenfra, vil et lokalvalg også være viktig med tanke på fremtidig sentral politikk.
PBL jobber derfor aktivt ikke bare mot rikspolitikere, men mot «grasrota» i de ulike partiene.
Et ledd i dette arbeidet har vært å styrke PBLs lokallag, både gjennom opprettelse av flere lokallag og gjennom oppfølging av lokallagene.
I august 2022 laget PBL brosjyren «Barnehagevalget 2023 – Gode barnehager til alle barn», et åtte siders dokument med innspill til partienes programarbeid foran lokalvalget i 2023.
Brosjyren ble sendt ut til fylkeslagene til de viktigste politiske partiene, både i digital form og på papir.
Du kan se brosjyren HER.
I september 2022 ble PBLs podkast PBL-podden lansert. Podkasten tar for seg ulike tema som kvalitet og innhold, rammevilkår og barnehagepolitikk, og har blant annet hatt en rekke sentrale politikere som gjester.
I PBL-podden får gjestene mulighet til å forklare og utbrodere sitt syn på viktige tema for private barnehager, på en litt mindre formell arena enn PBL vanligvis møter dem på. PBL-podden gir ut et par episoder i måneden.
Pandemi, smittevern og koronatiltak har preget også denne landsmøteperioden, og også PBLs kontakt med myndighetene. PBL og KS jobbet i februar 2022 frem en enighet og anbefaling om høyere grad av samtidig finansiering knyttet til ekstraordinære kostnader som skyldes koronapandemien og økte strømpriser.
I mai 2022 hadde PBL krisemøte med kunnskapsministeren om den alvorlige økonomiske situasjonen som mange medlemsbarnehager står i. Lønns- og prisvekst, økonomisk status i sektoren og nivå for tilskuddsberegninger har vært tema for PBLs innspill til regjeringens budsjettarbeid.
PBL har publisert og formidlet notater om aktuelle tema som inngår i arbeidet med nye reguleringer og finansiering. Notat om likebehandling, om tidsavgrenset tilskudd og om finansiering av forsterket tilbud er distribuert til beslutningstakere, det samme er innspill rundt forslag om løpende opptak.
Både reduksjonen i pensjonstilskudd og den defekte søknadsordningen om ekstra pensjonstilskudd har vært sentrale tema for PBLs innspill til statsbudsjett og revidert nasjonalbudsjett. PBL har brukt store ressurser på å kartlegge medlemsbarnehagenes pensjonskostnader, søke om ekstra pensjonstilskudd og melde fra om manglene i ordningen.
Manglende dekning av pensjonsutgifter er tatt opp i budsjetthøringer i Stortinget og direkte med statsråd og Kunnskapsdepartementet. PBL er sterkt kritisk til at departementet har skjøvet saken over til kommunene, og det jobbes intenst med å sikre medlemmene kompensasjon for pensjonskostnadene sine.
Både reduksjonen i pensjonstilskudd og den defekte søknadsordningen om ekstra pensjonstilskudd har vært sentrale tema for PBLs innspill til statsbudsjett og RNB. Dette er også tatt opp i budsjetthøringer i Stortinget og direkte med Kunnskapsdepartementet.
Lønns- og prisvekst, økonomisk status i sektoren og nivå for tilskuddsberegninger har også vært tema for innspill til regjeringens budsjettarbeid.
I januar 2022 deltok PBL i en høring i Stortingets forsknings- og utdanningskomité, om et representantforslag fra SV og Rødt om såkalt «profittfrie barnehager».
PBL pekte i høringen på at forslaget bygget på feilaktige og unyanserte påstander om private barnehager. PBL advarte dessuten mot å realitetsbehandle enkeltsaker, bygget på utvalgte forslag fra flertallet i Storberget-utvalget, før departementet har behandlet høringen av Storberget-rapporten.
Forslaget var det femte av sitt slag fra Rødt og/eller SV siden 2017. Heller ikke denne gangen fikk forslaget flertall.
I april 2022 sendte regjeringen flere lov- og reguleringsforslag ut på høring. Blant dem:
PBL var i mai representert ved administrerende direktør Jørn-Tommy Schjelderup og styrets nestleder Ragnhild Finden i en høring på Stortinget om forslagene.
PBL viste til at både forslaget om lån utenfor finansforetak, og det foreslåtte kravet om at hver privat barnehage skal være et selvstendig rettssubjekt, vil påvirke en stor andel av PBLs 2.100 medlemsbarnehager negativt.
– Dette er unødvendig og dyrt, og vil utvilsomt trekke betydelige midler ut av sektoren – bort fra barna, sa Schjelderup.
Han ba politikerne om å gjøre tre ting:
Du kan se PBLs høringsinnlegg og lese PBLs skriftlige høringsinnspill HER.
I juni 2022 la Kunnskapsdepartementet ut forslag til ny økonomiforskrift og endringer i forskrift om tilskudd til private barnehager på høring. Blant de punktene PBL viste særlig interesse for, var følgende:
PBL støttet regjeringens intensjoner om å skape større trygghet for at offentlige tilskudd og foreldrebetaling kommer barna til gode. Men vi var også tydelig på at det på flere punkter ikke var samsvar mellom intensjonene og effektene av forslagene.
Det punktet PBL la mest vekt på i høringen, og i kommunikasjonen både overfor medlemsbarnehagene og omgivelsene, var de negative konsekvensene av forslaget om å holde utvalgte kommunale barnehager utenfor tilskuddsberegningen.
PBL oppfatter det som et klart brudd med det lovfestede prinsippet om økonomisk likeverdig behandling og oppfordret medlemsbarnehagene til å si tydelig ifra.
I høringen møtte denne delen av forslaget så massiv motstand fra sektoren at det ble satt på vent. Regjeringen har opplyst at dette vil bli vurdert i forbindelse med en samlet endring i finansieringssystemet som er varslet i løpet av 2023.
Les PBLs høringssvar HER.
I februar 2022 opprettet kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) Nasjonalt forum for barnehagekvalitet.
I forumet møtes nasjonale myndigheter og de viktigste organisasjonene i barnehagesektoren til felles dialog og for å drøfte sentrale tiltak som kan utvikle kvaliteten i barnehagesektoren frem mot 2030.
Formålet med forumet er at Kunnskapsdepartementet får innspill til sitt arbeid og synspunkter om tilstanden i sektoren. Dette er særlig knyttet til ny strategi for kvalitet i barnehagesektoren og revidert kompetansestrategi. Møtene skal gi rom for dialog og erfaringsdeling om utvikling av og oppfølging av strategiene.
PBL er fast deltaker i dette organet og har det første året deltatt på fire møter. Særlig sentral rolle hadde PBL i et møte som handlet om styring og finansiering av private barnehager.
I desember 2022 ble det kjent at tre barnehagekjeder går til søksmål mot staten og utvalgte kommuner. Saksøkerne – FUS, Espira og Norlandia – mener Forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager ikke oppfyller lovens krav om økonomisk likeverdig behandling av private og kommunale barnehager.
Søksmålet bygger blant annet på dommen fra Høyesterett i 2021, der PBL og medlemsbarnehagene i Fredrikstad vant frem med kravet om at kommunens tilskuddsberegninger for 2014 og 2015 skulle kjennes ugyldige.
PBL er likevel ikke part i saken som nå er fremmet mot staten og utvalgte kommuner.
Etter dommen i Høyesterett ga PBLs styre administrasjonen i oppdrag å bestille en juridisk vurdering av hvilke konsekvenser dommen kunne ha for fremtidig likebehandling i barnehagesektoren.
Det ble til styrets behandling av saken innhentet ekstern kompetanse fra flere miljøer, både med vurderinger av mulighetene for å vinne frem med et eventuelt søksmål, og for å vurdere PBLs muligheter for å ha politisk påvirkningskraft på arbeidet med nytt finansieringssystem parallelt med et slikt søksmål.
PBL er enig med saksøkerne i at flere politiske vedtak har satt den grad av likebehandling vi tross alt har i barnehagesektoren, under enda sterkere press.
Vi har respekt for at noen av våre medlemmer ønsker å prøve andre spor i arbeidet for likeverdig og bærekraftig finansiering av alle barnehager.
Styrets vedtak var likevel å avstå fra et slikt søksmål på daværende tidspunkt og avvente utviklingen i arbeidet med nytt finansieringssystem, og se om dette gir en retning som gir muligheter for et forutsigbart og bærekraftig system for våre medlemsbarnehager.
I januar 2023 la regjeringen frem dokumentet «Barnehage for en ny tid – barnehagestrategi mot 2030».
Mye av det som kommer frem i strategien er gjenkjennbart, både fra den rødgrønne Hurdalsplattformen og fra arbeidet i Nasjonalt forum for barnehagekvalitet.
Strategien peker mer retning enn den gir tydelige avklaringer om kontroversielle temaer. Det er foreløpig ikke veldig tydelig hvilke regulerings- og lovendringer som vil følge av strategien. Samtidig er PBL av den klare oppfatning at strategien peker i feil retning på sentrale områder som kommunal styring og foreldrenes valgfrihet.
Som interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for om lag 2.000 private barnehager har PBL en helt unik sektorkunnskap. Vi forutsetter at denne bransjekunnskapen vil være nyttig for departementet i det videre arbeidet med nytt finansieringssystem for private barnehager. PBL bruker betydelige ressurser på, og følger tett opp, arbeidet med nye reguleringer og finansiering.