De senere år har diskusjonene om private aktører i velferdstjenestene vært et tema som har synliggjort tradisjonelle skillelinjer langs høyre-venstre-aksen i norsk politikk.
Den pragmatismen som var sentral i arbeidet for å få til et vellykket barnehageforlik med storstilt utbygging av barnehageplasser for 20 år siden, er i de senere år erstattet med mer ideologiske standpunkter og økt polarisering.
Parallelt med dette er det blitt færre barn i barnehagealder. Vi er – enkelt forklart – gått fra en situasjon der kapasiteten bygges opp, til en situasjon der kapasiteten bygges ned.
Dermed er private barnehager i større grad enn før en del av det politiske ordskiftet, ikke minst i valgkampene, både foran stortingsvalg og lokalvalg
PBL har i landsmøteperioden fortsatt arbeidet for mest mulig faktabaserte debatter om barnehager.
I PBLs strategiplan for landsmøteperioden 2021-2023 heter det:
«I landsmøteperioden skal PBL jobbe for: (…) å sikre alle høykvalitetsbarnehager, uavhengig av størrelse, organisasjonsform og eventuell konserntilknytning, forutsetninger for bærekraftig drift.»
Dette prinsippet har vært et viktig utgangspunkt for PBLs politiske arbeid, både på lokalt, regionalt og nasjonalt.
PBL mener det bør være i alles interesse – både barns, ansattes, barnehageeieres og samfunnets – at regjeringen i arbeidet med ny finansiering og regulering, søker brede flertall på Stortinget. Å få på plass langsiktige ordninger er nødvendig for å drive langsiktig kvalitetsutvikling. Derfor er sektoren ikke tjent med stadige kamper og omkamper.
I PBLs arbeid fremmer vi løsninger som kan favne bredt, sikre bærekraftige og forutsigbare rammevilkår, og stå seg over tid. Målet om høyere og jevnere kvalitet i barnehagetilbudet må være førende.
Det betyr at alle – også PBL – må søke kompromisser på flere områder. Det vi ikke kan kompromisse på, er kvaliteten på tilbudene, og barns og barnehagers rett til økonomisk likeverdig behandling.
PBL skal være synlig, svare på alle henvendelser og være tilgjengelig for media. Det proaktive mediearbeidet prioriteres høyt. Gjennom ulike satsninger og aktiviteter bidrar PBL og medlemsbarnehagene til å sette barnehagesektoren, og private barnehager spesielt, på dagsorden. Et eksempel er det årlige arbeidet med kåringen av «Årets barnehage».
Samtidig overvåker vi mediebildet, slik at PBL kan delta aktivt i lokale og nasjonale debatter om private barnehager.
I dette arbeidet er det svært viktig for PBL å korrigere feilaktige forestillinger som bygger på ideologi og anekdoter, slik at debatten blir mest mulig faktabasert.
En analyse av medieomtalen av PBL og private barnehager for 2022 kan deles i to:
Til tross for en turbulent avslutning på 2022, viser en undersøkelse, gjort av YouGov på vegne av PBL, fra februar 2023 at inntrykket av private barnehager blir stadig mer positivt blant folk, og at holdningene til private barnehager er mer positive enn til andre private velferdstilbydere.
PBL har også i denne landsmøteperioden hatt jevnlige møter med sentrale politikere innenfor utdannings- og barnehagefeltet. Herunder også en rekke møter med politisk ledelse i Kunnskapsdepartementet.
PBL gir kontinuerlig informasjon og fakta til medlemmene i Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, og andre relevante politikere, knyttet til aktuelle saker.
I kommunene følger PBL opp politikere med tall, fakta og øvrig informasjon etter behov og kapasitet. Her er initiativ fra medlemsbarnehager viktige for arbeidet.
Politikere fra alle nivå kontakter også jevnlig PBL om saker de ønsker fakta om eller PBLs syn på. I slike saker bidrar PBL med tall, fakta og korte notater.
I forkant av valget i 2021 kartla PBL stortingskandidater i alle valgdistrikt (de tidligere 19 fylkene).
Sammen med medlemsbarnehager fra hvert valgdistrikt arrangerte PBL fylkesvise møter med stortingskandidater fra alle partier. På grunn av restriksjonene knyttet til pandemien, måtte disse møtene gjennomføres digitalt.
Som alltid jobbet PBL også i 2021 med å få politikere til å besøke medlemsbarnehager i løpet av valgkampen. Dette er svært viktig ettersom møtet med eiere, ledere, ansatte og barn i private barnehager gir politikerne nyttig kunnskap om sektoren, kunnskap som ofte bryter med ideologisk baserte forestillinger.
PBLs tilstedeværelse på politikermøtene i 2021 ble sterkt redusert på grunn av pandemien, men det ble gjort et omfattende arbeid for å koble stortingskandidater med medlemsbarnehager slik at møter kunne gjennomføres der det var mulig.
Valget i 2021 ga et nytt flertall på Stortinget. Den nye Ap- og Sp-regjeringen er avhengig av støtte fra SV for å få flertall for sine budsjetter. Gjennom forhandlingene har de tre partiene gjort vedtak som PBL oppfatter som alvorlige angrep på vår del av sektoren.
I forbindelse med forhandlingene om statsbudsjettet for 2022 ble regjeringspartiene enige med SV om en rekke verbaler, altså punkter som partene er enige om å gjennomføre ut over det rent budsjettmessige.
En av verbalene lød:
«Stortinget ber regjeringen innen mars nedsette et offentlig utvalg som skal utrede hvordan kommersiell drift kan utfases i ulike skattefinansierte velferdstjenester, og legger fram en egen nullprofittmodell for hver slik sektor. Utvalget skal også foreslå en juridisk definisjon for ideelle driftsformer.»
Dette utvalget, som senere fikk navnet Avkommersialiseringsutvalget, ble nedsatt i august 2022. Ragnhild Finden, som er eier av Kausvol gardsbarnehage, og som også er nestleder i PBLs styre, er en av medlemmene i utvalget.
I skrivende stund er utvalgets fremtid uavklart som følge av interne stridigheter.
En annen verbal tilknyttet statsbudsjettet for 2023 lyder slik:
«Stortinget ber regjeringen sende ut forslag på høring i løpet av 2023 som gir kommunene nye og sterkere virkemidler til å regulere og dimensjonere det samlede barnehagetilbudet i kommunen til det beste for barna og foreldrene. Regjeringen skal utrede og sende på høring forslag til dette, som å sette vilkår for tilskudd til private barnehager, mulighet for å stille samme krav til private som til offentlige barnehager, og å tidsavgrense tilskudd til private barnehager.»
Innholdet i denne verbalen er tatt videre inn i regjeringens nye barnehagestrategi «Barnehagen for en ny tid».
Vinteren og våren 2023 har det vært en høyt prioritert jobb for PBL å peke på de ødeleggende konsekvensene det vil ha for sektoren, om disse tankene blir omsatt i reguleringer.
Kommunene får en stadig viktigere rolle i barnehagepolitikken. Styring og dimensjonering av barnehagetilbudet, samarbeidet mellom kommunen og private barnehager og fordelingen av private og kommunale plasser er viktige saker for både foreldre/foresatte, kommunene og private barnehager.
Lokale politikere trenger kunnskap og kjennskap til private barnehager, og velgerne trenger informasjon om partienes barnehagepolitikk lokalt.
PBL har derfor planlagt en rekke tiltak i forbindelse med lokalvalget 2023 som skal legge til rette for god lokal barnehagepolitikk:
En del av arbeidet som PBL gjør i forbindelse med valgkampen, vil skje i samarbeid med PBL lokallag og medlemsbarnehagene i kommunene.